Forfølgelse av fagbevegelsen i Colombia

Allerede første dag da vi kom til i Antioquia, ble en fagforeningsleder drept. Jaime Gallego var en av få gjenværende som sto opp mot de multinasjonale gruveselskapene i Segovia, Antioquia. Selskaper som stjeler jord og utnytter arbeidere i regionen.

Colombia har en lang tradisjon for forfølgelse av sosiale bevegelser, inkludert fagbevegelser. Etter mange år med drapstrusler fra paramilitære grupper, ble han til slutt tatt av dage – på grunn av sitt engasjement for gruvearbeideres rettigheter, for å organisere arbeidere i protest og gi håp om en fremtid med bedre vilkår.

Vi kjente ikke Jaime personlig, men hans historie har fulgt oss gjennom hele oppholdet. I et miljø av sosiale bevegelser som er lite, møter vi stadig mennesker som kjente ham. De færreste virker overrasket over drapet på Jaime, de har flere liknende historier å fortelle. De kjenner også risikoen de selv tar i å engasjere seg, men velger likevel å ta del i kampen.

2024 ble nemlig 173 sosiale ledere drept i Colombia, blant dem flere fagforeningsledere og -medlemmer. Det er en kjent sak at det er farlig å tale imot dem med makt og våpen i landet. Dette gjelder både internasjonale selskaper og paramilitære grupper, men også militæret og kriminelle nettverk. Skillene mellom de ulike aktørene er ofte uklare, og truslene kommer fra flere hold. Dette gjør det vanskelig for bevegelsene å organisere motstand og kjempe for bedre vilkår. De blir kriminalisert og forfulgt. Dette ser vi i hele Latin-Amerika.

Forfølgelsen av sosiale bevegelser er høyst relevant 1. mai, dagen da vi minnes Haymarket-tragedien og dem vi har mistet i kampen for en mer rettferdig verden og bedre arbeidsvilkår. I en tid hvor kapitalismen styrer og fascismen er på fremmarsj, er særlig fagforeningsfolk og dem som beskytter naturressursene utsatt. Multinasjonale selskaper har stadig nye «grønne» prosjekter i latinamerikanske land, og vi må anerkjenne at dette er en ny form for imperialisme, med store konsekvenser for lokalbefolkningen. Særlig må vi se på våre egne investeringer gjennom oljefondet, og hvordan disse bryter med arbeider- og menneskerettigheter i hele verden.

I morgen markerer vi kampdagen for arbeiderrettigheter og for internasjonal solidaritet. Vi må derfor dele historiene om forfølgelse av aktivister og sosiale ledere. Vi må anerkjenne kampen, og menneskene som dør for den. Ikke minst må vi bidra til å legge press der vi kan.